Valerij Jakovlevitsj Brjusov (1873-1924), lyriker
De franske symbolistene gjorde stort inntrykk på Brjusov. I 1894-1895 fikk han utgitt flere diktsamlinger med tittelen Russiske symbolister der en del dikt tilhørte Brjusov selv. I 1895 fikk han utgitt sin egen bok Chefs-d'oeuvre. På den tiden var forfatterskapet hans preget av lengselen om å rømme fra virkeligheten til en bedre verden. Brjusovs nye diktsamling Me eum esse utvikler denne tendensen.
Etter at boka Tredje nattevakt ble utgitt, fikk Brjusov anerkjennelse av kritikere og rykte som "en stor dikter". Deretter kommer bøkene Urbi et orbi (1903), Kransen (1906), Alle melodier (1909) og Skyggenes speil (1912)- Brjusovs senere lyrikk er preget av trekk som skiller ham ut blant de andre lyrikerne. Diktene hans er fylt av inderlighet samtidig som de er enkle i sin form.
Under første verdenskrig ble Brjusov krigskorrespondent i avisa "R usskije vedomosti". Forfatterskapet hans fra denne perioden viser at lyrikeren ble desillusjonert i sin patriotisme og søkte en forfinet form for sine dikt.
På den tiden skrev han sonetter, fikk utgitt samlingen Prøver, jobbet med et storslagent verk Menneskehetens drømmer. Senere ble han opptatt av armenske kultur. Han publiserte samlingen Den armenske lyrikken (1916), Kronikken over det armenske folkets historiske skjebner og flere artikler.
1893 - De dekadente (Århundrets slutt) Drama
1894 - Juvenilia - ungdommelig
1895 - Chefs d'oeuvre - mesterverk
1897 - Me eum esse - Det er jeg
1900 - Tertia Vigilia - Den tredje vakten
1903 - Urbi et Orbi - For byen og verden
1906 - Stephanos - Kransen
1907 - Jordens akse
1909 - Alle melodiene
1908 - Ildengelen (historisk roman)
1912 - Skyggenes speil
1912 - Regnbuens sju blomster
1913 - Seiersalteret
1916 - Den knuste Jupiter
1916 - Rhea Silvia
1920 - De siste drømmer
1921 - Slike dager
1922 - Blåner
1922 - Panorama
1922 - Øyeblikket
1924 - Mea - Forhast deg!

Del på Facebook