Afanasij Afanasjevitsj Fet

Afanasij Afanasjevitsj Fet (1820-1892) var dikter og oversetter.

Dikteren var sønnen til Caroline Scharlotte Foeth som flyttet fra Tyskland i 1820, og senere ble han adoptert av adelsmannen Sjensjin. 14 år senere skjedde det en uhyggelig begivenhet i livet hans: det ble oppdaget en feil i fødselregisteret, og det førte til at Afanasij tapte sin adelstittel.

De første diktene sine skrev Foet da han enda var veldig ung. I 1837 avsluttet han studiene ved internatskole til Kruemmer i Estland. I 1838 begynte han på det filosofiske fakultetet ved universitetet i Moskva mens han fortsatte å være opptatt av litteratur. Foeths dikt ble gitt ut for første gang i samlingen " Den lyriske panteonen" i 1840. Siden den blir diktene hans publisert i forskjellige tidsskrifter regelmessig.

Afanasij Foeth fosøkte av alle sine krefter å få adelstittelen sin tilbake. Derfor tjente han som underoffiser. I 1853 ble han overført til livregimentet. Men hans skapende aktivitet stanser ikke. I 1850 gir han ut den andre diktsamlingen, og i 1856 - den tredje.

I 1858 fratrerAfanasij Foeth, uansett at han ikke har fått adelstittelen tilbake. Dikteren kjøper et stykke jord og vier seg landbruk. De nye verkene av Foeth som kom ut fra 1862 til 1871 utgjør syklusene: "På landet", "Opptegnelser om innleid arbeidskraft". De inkluderer fortellinger, korte fortellinger, essay. Afanasij Foeth skiller strengt mellom prosa og poesi. Poesi for ham er romantisk, mens prosa er realistisk.

I 1873 fikk Foet endelig tittelen, og etternavnet Sjensjin. Etter det ga han seg til veldådighet. Diktene avAfanasij Foeth kommer ut i samlingene "Aftenild" som kommer i 4 utgaver fra 1883 til 1891.

Foehts lyrikk handler stort sett om to emner: natur og kjærlighet.