Marc Chagall

Marc Zakharovitsj Chagall (det egentlige middelnavnet er Khatskelevitsj) (1887-1985): grafiker, maler, teaterkunstner, illustratør, mester innenfor monumentalkunst og brukskunst; var av russisk opprinnelse. Chagall var en av lederne innenfor verdens avantgarde på 1900-tallet. En av særtrekkene ved hans kunst er en organisk forening av den jødiske kulturens gamle tradisjoner og den moderne nyskapning. Maleren var født i Vitebsk (Hviterussland) 24.juni 1887. Hjemme fikk han tradisjonell religiøs opplæring (hebraisk, lesning fra Torah og Talmud). I 1906 kom han til St.Petersburg der han i 1906-1909 gikk på malerskole etablert av Samfunnet for oppfordring til kunst. Der besøkte han også S.M. Zajdenbergs studio og E.N. Zvantsevas skole. I sine ungdomsår bodde han i St.Petersburg (som i 1914 fikk navnet Petrograd), Vitebsk og Moskva. I 1910-1914 bodde han i Paris. Chagalls kunst er i utgangspunktet selvbiografisk og bærer karakter av et lyrisk skriftmål. Alt i de tidlige bildene hans er slike emner som barndom, familie og død dominerende, emner som er dypt personlige, men samtidig "evige" ("Lørdag", 1910. Wallraf-Richartz-Museum, Köln). Med tiden kommer et annet emne fram: malerens lidenskapelige kjærlighet til sin første hustru, Bella Rosenfeld ("Over byen", 1914-1918, Tretjakov-galleriet, Moskva). Typiske er motiver fra småbylandskap og -hverdagsliv med innslag av den jødiske symbolikken ("Den jødiske gravlundens port", 1917, privat samling, Paris). Men etter å ha studert den arkaiske kunsten - russiske ikoner og skillingskilderi som i en stor grad påvirket ham, sluttet Chagall seg til futurismen og ble en av frontfigurene for fremtidige avangardiske tendenser. Groteske, ulogiske motiver, skarpe deformasjoner og eventyrlige fargekontraster på maleriene hans ("Jeg og bygda",1911, The Museum of Modern Art, New York; "S elvportrett med sju fingrer, 1911-1912, Stedelijk Museum, Amsterdam) har satt preg på utvikling av surrealismen.

I 1918-1919, etter oktoberrevolusjonen, tjente Chagall som Bolsjevikparti-kommisær ved den lokale avdelingen for folkeopplysning i Vitebsk. Hans oppgave var å dekorere byen til revolusjonære feiringer. I Moskva malte han en rekke store veggmalerier for Det jødiske kammerteater. Dermed tok han det første store steget mot monumentalkunst. I 1922 flyttet han til Berlin, fra 1923 bodde i Frankrike, i Paris eller sør i landet. I 1941-1947 bodde han i New York. Han besøkte også flere land i Europa og rundt Middelhavet, var i Israel flere ganger. Etter å ha lært seg ulike graveringsteknikker, skapte han i 1923-1930 ekspressive illustrasjoner til N.V. Gogols Døde sjeler og J. De La Fontaines "Fabler" etter bestilling fra A. Vollar. Mot midten av 1900-tallet var han blitt anerkjent som innflytelsesrik maler, grafiker, mester innenfor teaterkunst samt dekorativ keramikk (det begynte han med i 1950).
Mens berømmelsen hans ble stadig større, ble hans manér som generelt var surrealistisk og ekspresjonistisk, lettere og mer avslappet. Ikke bare hovedfigurene på bildet, men alle malerienes elementer svever og blir til kjeder av fargerike visjoner. Det dukker stadig opp kjente motiver som barndommen i Vitebsk, kjærlighet, sirkusforestilling, gjennom dem kommer det makabre gjenklanger av forhenværende og fremtidige verdenskatastrofer ("T iden har ingen bredder", 1930-1939, The Museum og Modern Art, New York). I 1955 begynte maleren å arbeide med den såkalte "Chagalls Bibel". Dette navnet ble gitt til en stor serie av malerier som fremstiller livet til det jødiske folkets forfedre. Maleriene er utført i en underlig emosjonell og fargerik form, naiv og vis samtidig. Den samme manér kan man se i en stor rekke monumentale skisser som ble forløpere for flere komposisjoner som dekorerer både synagoger, katolske og luterske kirker: keramiske mosaikker og glassmalerier i kapellet i Assy (Haute-Savoie) og i katedralen i Metz (1957-1958); glassmaleriene i synagogen ved det medisinske fakultetet, Det jødiske universitetet ved Jerusalem (1961); glassmaleriene i katedralen (Fraumünster kirke) i Zürich. De andre glassmaleriene av Chagall kan man se i Reims katedral (1974), Sanct-Stefan kirke i Meintz (1976-1981) osv. Disse verkene har i stor grad fornyet det moderne monumentalkunstspråket ved å berike det med mektig, fargerik, lyrisk stemning. I 1973 besøkte Chagall Moskva og Leningrad i forbindelse med utstilling av sine verker i Tretjakov-galleriet.
Chagall døde i Saint-Paul-de-Vence (Alpene, Frankrike) 28.mars i 1985.