Nikolai Ge

Nikolaj Nikolajevitsj Ge ble født 27.februar 1831 i en godseierfamilie i Voronezj. Først valgte han realfagutdannelse og kom inn på det fysikkmatematiske fakultetet. I ett år studerte han ved universitetet i Kiev og ett år til i St.Petersburg.

Men hans naturlige begavelse og trang til maling gjorde sitt: han kom inn på Kunstakademiet og studerte der i sju år. I 1857 fikk han stor gullmedalje for sitt maleri "Saul og heksen i Endor" i tillegg til å bli utnevnt til "maler av 1.grad" - den høyeste grad Kunstakademiet kunne utnevne sine avgangselever med. Samtidig fikk han reisestipend.

På seks år hadde Ge besøkt Tyskland, Sveits og Frankrike. I 1860 slo han seg til i Italia. Han arbeidet uten stans: malte portretter, landskapsmalerier og tegnet skisser til historiske bilder med susjetter fra livet i det gamle Romerriket og fra middelalderen.

Han kom tilbake til St.Petersburg i 1863. Med seg hadde han maleriet "Jesu siste måltid med disiplene". Maleriet falt tydelig utenfor rammene av den akademiske stilen, men tsar Aleksandr II likte maleriet og kjøpte det. Kunstakademiet måtte bare markere en slik suksess, derfor ble Nikolaj Ge utnevnt til professor i portrett- og historisk malerkunst.

Neste år reiste Ge igjen til Italia og ble der i flere år til mens han fortsatte å arbeide med landskapmalerier, portretter og malerier med susjetter fra Det nye testamentet.

Han kom tilbake til St.Petersburg i 1870 og ble oppslukt av hovedstadens kunstneriske, sosiale og åndelige liv. På leting etter susjetter vendte Ge seg til den russiske historie. Maleriet "Peter den store forhører tsarevitsj Aleksej Petrovitsj" (1871) brakte ham en ny suksess. Men kunstneren led også nederlag som han bar ganske tungt. En tid la han til og med sin pensel til side og tok tok til med landbruk.

I slutten av 1870-årene vendte Ge tilbake til kunsten. Fra den tid ble evangelske motiver dominerende i hans kunst med noen portretter som eneste unntak. Blant portrettene hans er det flere som er blitt velkjente: det er portretter av hans samtidige forfattere - Saltykov-Sjedrin, Nekrasov (begge fra 1872), Lev Tolstoj (1884).

Karakteren i Ges malerier hadde forandret seg kraftig. Hans manér var blitt febrilsk og nesten skremmende opphisset, noe som i ettertid gav rett til å regne ham som forgjenger for ekspresjonismen.

Maleren døde på sin gård i 1894.