Orest Kiprenskij

Kiprenskij Orest Adamovitsj (1782 - 1836) - portrettmaler. Han ble født 13. Mars 1782 og var uekte barn (født utenfor ekteskap) av godseier Diakonoff og fikk sitt etternavn ved frigivelsen.

I 1788 hjalp Diakonoff ham til å begynne på Kunstakademiet, der han bodde på internatskole i ni år og studerte i klassen for historisk maleri. Men hans kall var portrettkunst.

Det første verket som han ble kjent for og hadde fått "flatterende ros av kjennere", var "Portrett av Adam Shvalber" utstilt i St. Petersburg i 1804. I 1805 fikk Kiprenskij Stor Gullmedalje for et historisk maleri "Dmitrij Donskoj på Kulikovo-sletten". Verkene fra denne perioden viser mangfoldet i hans arbeider (portretter av I.V. Kusov, A.R. Tomilov, A.I. Korsakov - 1808;"Selvportrett" - ca. 1808). I 1809 jobbet han som hjelpebilledhugger. I 1812 fikk han titelen "akademiker".

Under Den Store Fedrelandskrigen i 1812 tegnet han en rekke grafiske portretter av krigsdeltakere og mange av sine samtidige. I 1816 fikk Kiprenskij muligheten til å reise til utlandet og oppholdt seg i Italia i 1816-1823. Han ble kjent med kulturminnene fra den klassiske antikken og det moderne kunstneriske liv i Europa. Der mistet han selvsikkerheten og opplevde en kreativ krise. Maleriet "Anakreonovs grav" (1821), som han hadde jobbet mye med, brakte ikke noen suksess. De mest vellykkete verk fra den italienske perioden er "Portrett av A.M. Golitsyn" (ca. 1819) og "Selvportrett" (1819), bestilt av Florence Kunstakademi for Uffizigalleriet.

I 1823 kom maleren tilbake til Russland, men hans talent fikk ikke sin gamle kraft, til tross for noe kreative suksess. Det beste verket utført i hjemlandet er "Portrett av Aleksander Pusjkin" (1827). Personlige opplevelser og en vanskelig tid i St. Petersburg etter Dekabristopprøret, fikk ham til å dra tilbake til Italia. Der oppholdt han seg de siste leveårene. Han døde og ble begravet i Roma i1836.