Konstantin Korovin

Konstantin Aleksejevitsj Korovin ble født 23. november 1961 i en velstående kjøpmannsfamilie. Han var 14 år gammel da han kom inn på arkitektonisk avdeling ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur, der hans eldste bror Sergej allerede gikk . Senere ble Sergej en kjent maler i den realistiske stilen. Etter to års utdannelse gikk Korovin over til maleravdeling da han hadde levert noen av landskapsbildene sine som han hadde tegnet på ferie. Han gikk i lære hos A.Savrasov. Påvirket av Savrasov, ble Konstantin Korovin tidlig tiltrukket av landskapsmaleri. For å fullføre utdannelsen sin dro Korovin til St.Petersburg og kom inn på Kunstakademiet, men etter tre måneder forlot han akademiet fordi han var skuffet over de gammeldagse forelesningsmetodene.

Konstantin Korovin kom tilbake til Moskva. I de siste årene på kunstskolen gikk han i lære hos V. Polenov som la stor vekt på problemer med kunstnerisk form.

Den unge maleren fikk sitt gjennombrudd med friluftsmaleriet "Korsangerinne" (1883).

Polenov introduserte Korovin i Abramtsevo-sirkelen som samlet en del russiske kulturpersonligheter rundt den kjente russiske mesenen Mamontov. I 1885 grunnla Mamontov et privat operahus, og Konstantin Korovin laget dekorasjoner til "Aida" av G. Verdi. Senere designet han også kulisser til "Lakmé" av L. Delibes og "Carmen" av G. Bizet.

Pengene som Korovin hadde tjent i teateret, brukte han på å reise til Frankrike og Spania. Opplevelsene i Spania ble uttrykket i det beste av de tidlige genrebildene hans "Ved balkongen. Spanske kvinner Leonora og Ampara" (1889). Maleren hadde smakfullt valgt og behandlet det nasjonale motivet med god sans for lokalkoloritt.

Reisene til nord spilte en viktig rolle i malerens kunst. Under sin reise i 1888 ble han betatt av den strenge nordlige kystens landskaper. På den måten ble bildene "Norgeskysten" og "Nordhavet" malt.

Den andre reisen til nord som Korovin foretok sammen med maleren Serov i 1894, var knyttet til bygging av den nordlige jernbanen. Korovin avbildet de nordlige egnenes skjønnhet i en lang rekke landskaper som tiltrekker oppmerksomhet takket være sin spennende koloritt: "Havn i Norge", "Den hellige Trifons bekk i Petsjenga", "H ammerfest. Nordlys", "Kyst i Murman" o.a. Mange av dem er bygget på fint samspill mellom ulike skygger av grått. På disse verkene kan man se malerens tilbøyelighet til å lage studiebilder, noe som var karakteristisk for hans kunst i 1890-årene.

I 1900 ble Korovin ansvarlig for designing av russiske paviljonger på Verdensutstillingen i Paris. Oppdragets storhet lot kunstneren utfolde sin begavelse til det ytterste. Han malte flere dekorative veggmalerier. For dette ble Korovin tildelt utstillingens gullmedalje. Maleren får verdensberømmelse og anerkjennelse, verkene hans blir utstilt i mange byer i Europa.

Fra begynnelsen av 1900-tallet la Korovin stadig mer oppmerksomhet pål teater. Fra Mamontovs private operahus flyttet han over til det offentlige Mariinskij teater i St.Petersburg. Det bidro til at maleren fikk virkeliggjøre sine ideer i større dimensjoner. Konstantin Korovin designet kulisser til dramatiske oppsettinger av K. Stanislavskij, men mest populære var hans dekorasjoner til operaer og baletter. Mesterskapet hans ytret seg mest synlig i scenedesignen av forestillingene "Faust" (1899), "Den pukkelryggete hesten" (1901), "Sadko" (1906). Korovins fargerike drakter og dekorasjoner birdo til forestillingenes kunstneriske uttrykskraft.

Paris var en av malerens favorittemner. Slike bylandskapsmalerier som "En kafé i Paris" (1890), "Kafé de la Paix" (1905), "Paris. Place de la Bastille" (1906) o.a. er preget av liksom tilfeldig komposisjon, ønske om å forsterke fargenes klang og en fri manér.

I 1900-årene fikk Konstantin Korovin interesse for å avbilde natt- og kveldslandskaper i Paris med glitrende reklamelys og farende hestevogner: "Paris om natten. Boulevard des Italiens" (1908), "N attkarneval" (1901), "Paris om kvelden" (1907) o.a.

Korovin kjente godt til vestens kunst og satte høy pris på impresjonistenes prestasjoner. Det satte sitt preg på malerens kunst: verkene hans som ble malt i Paris, er nærmest den impresjonistiske stilen.

Korovins interesse for teater viste seg også i staffelimaleriene. Fra 1910-årene ble maleriene hans mer fargerike, penselstrøkene ble lengre, maneren friere. Malerens mesterskap oppnår sitt høydepunkt. Det kan man godt se på maleriene "Havn i Gurzuf" (1914) og "Bazar" (1916). På den tiden malte han mange stilleben. "Roser og fioler" (1912) er malt med kraftig, munter fargeskala.

Etter den russiske revolusjonen deltok han aktivt i kulturlivet: var opptatt av vern av kunstminnesmerker, arrangerte auksjoner og utstillinger for løslatte politiske fanger. Maleren fortsatte sin virksomhet i teateret: han laget dekorasjoner til en rekke forestillinger: "Die Walküre" og "Siegfried" av R. Wagner, baletten "Nøtteknekkeren" av P. Tsjajkovskij (1918-1920).

I 1921 flyttet Korovin til Paris. Her var utstillingen hans under planlegging, men maleriene ble stjålet og maleren satt tilbake uten økonomiske midler. Han måtte påta seg hvilke som helst oppdrag. Når man havner i en slik situasjon, må man inngå de mest ugunstige avtaler. På kort tid hadde Korovin malt 40 bilder for en ubetydelig betaling. I de siste leveårene jobbet han mye i de største teatrene i Europa, Amerika, Asia og Australia. Hans dekorasjoner til operaen "Gullhøne" av. Rimskij-Korsakov kan oppfattes som uttrykk for hans interesse for russisk musikk og for hans egen nasjonalkultur.
Konstantin Korovin døde i 1939.