Ivan Kramskoj

Ivan Nikolajevitsj Kramskoj (1837-1887) - maler, billedkunstner, tegner, mester i historiske og eventyrmotiver. Kunstteoretiker, kunstkritiker, pedagog. Representant for den kritiske realismen.

Født i en russisk provins, i familien I. N. Kramskoj, og slo seg opp som kunstner. Som femtenåring begynte han å jobbe som lærling for en ikonmaler. Året senere som retusjør hos fotografen. I 1857 kom han inn i Kunstakademiet i Sankt-Petersburg.

Han ble tidlig voksen, var en tenkende og belest gutt. Han ble raskt en stor autoritet blant sine kamerater, og ble en av lederne i "opprør av fjorten" i 1863, da en gruppe avgangselever nektet å male hovedoppgaver med dannet mytologisk motiv. I disse årene jobbet han mest med portretter, hovedsaklig laget på bestilling, for å tjene noe og ved å utføre dem i en teknikk som ble kalt "våt saus"; å imitere fotografi. Av hans tidlige verker er et portrett av V. M. Maksimov (1866) og et selvportrett (1867).

Arven fra Kramskoj er ikke entydig. Intensjonene hans var betydelige og originale, men deres virkeliggjøring støtte titt og ofte på hans begrensede kunnskaper som maler. Han var klar over dette, og forsøkte å overvinne det med iherdig arbeid, men lyktes ikke alltid. I bildet "Jesus i ørkenen" (1872) kunne han utrykke seg overbevisende om et veldig viktig moralsk valg for den russiske intelligentsiaen. Dette beskjedent malte bildet har gått inn i historien av innenlandskunst.

I en liten komposisjon "Befaringen av det gamle godseierhus" (1873-80) fant Kramskoj en usedvanlig lakonisk løsning, ved å ha overvunnet stereotyper i de samtidige sjangermaleriene.

Et fremragende maleri er hans "Den ukjente dame" (1883), som fortsatt tiltrekker tilskuere ved sin uløsthet.

Den største suksessen har Kramskoj oppnådd innen portrettmaleri. Han malte mange kjente personer i det russiske kulturlivet: L. N. Tolstoj (1873), I. I. Sjisjkin (1873), I. A. Gontsjarov (1874), J. P. Polonskij (1875), P. P. Tretjakov, D. V. Grigorovitsj, M. M. Antokolskij (alle av 1876), N. A. Nekrasov (1877-78), M. E. Saltykov-Stsjedrin (1879) og andre; mange av disse portrettene ble laget på spesialbestilling av P. P. Tretjakov for hans billedgalleri.