Kuzma Petrov-Vodkin
Han ble født i Khvalynsk 5.november 1878 i en skredderfamilie. Kjøpmennene på hjemstedet hans hjalp ham å få utdannelse innenfor kunst. Han studerte malerkunst, billedhoggerkunst og arkitektur ved Kunstskolen i Moskva. Blant lærerne hans var Valentin Aleksandrovitsj Serov. Petrov-Vodkin reiste mye i Vest-Europa og middelhavslandene og var i Nord-Afrika. Senere ble han sterkt påvirket av opplevelsene fra Krim og Sentral-Asia. Han mottok sterke impulser fra både moderne (fransk symbolisme) og gamle (gammelrussisk maleri og den tidlige italienske renessansekunst) kunsttradisjoner. Petrov-Vodkin var medlem av foreningene "Mir iskusstva" og "Fire kunster". Han bodde i Leningrad, i 1927 bosatte han seg i Pusjkin.
Allerede hans første bilder med dominerende motiver av et sagn eller underlig drøm ("Drøm", 1911; "Lekende gutter", 1911) er preget av symbolismens estetikk. Hans velkjente maleri "Badende med rød hest" (1912) er et tydelig bevis på hans kunstneriske modenhet: et enkelt susjett fra bygdelivet er takket være formenes flytende rytmikk og den fine lokalkoloritten blitt til en poetisk skildring om Russlands sjebner. På samme måte oppfatter man maleriene "Mor" (1913) og "Jenter ved Volga" (1915). Hans nyskapende monumentalverker (veggmalerier i kirkene i Ovrutsj (1910) og Kronstadt (1913); i Treenighetskirken i byen Suma (1915)) karakteriserer Petrov-Vodkin som en spennende mester innenfor "k irkemodernisme". Iblant dukker religiøse motiver også opp i hans "v erdslige" verker ("Året 1918 i Petrograd" (med Maria med barnet i forgrunnen, 1920.) Alle maleriene er nå i Tretjakovgalleriet).
I 1910-årene danner Petrov-Vodkins seg egne kunstteoretiske system der hovedtyngden tilhører "sfærisk perspektiv"-prinsippet som lar ham skildre "Jorden som planet" mens han avbilder en modell ovenfra og fra siden. Selv hans stilleben som "Sild" (1918) gir inntrykk av noe stort og kosmisk mens hans portretter ("Selvportrett", 1918; "A .A.Akhmatova", 1922) oppfattes som store åndelige milepeler av sin tid. Kunstneren sympatiserte oppriktig med revolusjonen og han skapte episke og idealistiske skikkelser fra den russiske borgerkrigen ("Etter slaget", 1923, "Komissarens død", 1928).
Han jobbet også fruktbart som teaterkunstner og lærer (underviste i E.N.Zvantsevas skole (1910-1915) og på Kunstakademiet (1918-1933).
Petrov-Vodkin døde i Leningrad 15.februar 1939.
Del på Facebook