Vasilij Veresjtsjagin

Vasilij Vasiljevitsj Veresjtsjagin (1842 - 1904)- maler, kjent fra det offentlige liv, reisende. Mester i slagmaleri og landskapsmaleri, opphavsmann av etnografiske skisser og sjangermalerier. Maler-realist, representant for en sosialkritisk retning av romantikkens strømning i maling i den andre halvdelen av 19. århundre.
Utstillinger av hans verker har hatt en stor suksess i de største byene i Europa og Amerika. Maler Benua A.N. har sagt om ham: "Han var den eneste russiske maleren som var anerkjent utenfor landets grenser den gang, og i Russland beundret mange Verestsjagin som en trollmann i maling...".

Han var født i godseierfamilie. Da gutten hadde fylt åtte år, sendte foreldre ham til en kadettskole for mindreårige. Etter avslutningen der i 1853 ble han overført til Sankt-Petersburg krigsskole. Her ble han opptatt av tegning, og brukte all sin fritid til dette. I 1858 begynteVerestsjagin på kunstskole ved en Sankt-Petersburg malerens oppmuntringsforening. I 1860 tok han avskjed og kom inn på Kunstakademiet. Verestsjagin var sterkt opptatt av sin kunst, men det akademiske systemet med dets normer og tradisjoner tynget ham. Den unge maleren protesterte ved å ødelegge et av sine bilder som het "Pryl av Penelopas friere av hjemkommet Ulyss". I 1863 oppga han akademiet og dro til Kaukasus.

I 1867 reiste han til Turkestan, hvor det pågikk krigshandlinger. I 1868 forsvarte han sammen med den russiske garnisonen Samarkand festning mot hæren til Bukhara emir og ble belønnet for sin tapperhet med Georgij kors. I årene 1869-1870 reiste Verestsjagin igjen til Turkestan, der han skapte han en stor billedeserie om Middel Asia.
Sentralt i denne serien var slagmalerier, som hadde en stor suksess i Russland og i utlandet, ved å ha bestemt en hovedretning av Verestsjagins kunst "Ved festnings vegg. La dem komme inn"(1871), "De har kommet inn", "De ser rundt" (1873),"Overrrumpler"(1871),"Framlegger krigsbytter"(1872),"Triumferer" (1872) og "Apoteosen til krig"(1871-1872).

Det var forbudt å stille ut og trykke Verestsjagins verker i bøker, aviser og blader. I løpet av 30 år hadde tsarens myndigheter ikke kjøpt noen bilder av maleren som er blitt verdenskjent. Det var bare P. M. Tretjakov som kjøpte hans verker fra Turkestans periode.

I årene 1874-1876, 1882-1883 foretok Verestsjagin to reiser til India. Som resultat av disse observasjoner ble det over 150 etyder, avspeilende storheten til den indiske arkitekturen av hvitstein, den sørlige himmelens blå og sterke nasjonale drakter til hinduer:"Buddhisttempelet i Dardzhling" (1874-1875), "Isbreen på veien fra Kasimir til Ladak"(1875),"Mausoleet Taj-Mahal" (1874-1876).

I en rekke bilder forteller Verestsjagin historien om engelskmennenes erobring av India. "Prosesjonen av de engelske og innfødte myndighetene i Jaipur " (1875-1879).

Da den russisk-tyrkiske krig som brøt ut i årene1877- 1878, fikk han dra i krigen igjen. Av hele sitt hjerte følte maleren med slavene i frigjørelseskampen mot det tyrkiske åket, og deltok selv i mange kamper. I ett av slagene ble han såret og var nær ved å falle.
På en rekke lerreter beskriver Verestsjagin begivenheter, knyttet til en storm på Pleven:"Angrepet" (1881), "Etter angrepet"(1881). Maleriene"Seierherrer"(1878-1879), "De som tapte. Sørgegudstjeneste over de falte" (1878-1879) var viet et slag ved Telish.

I årene 1880 og 1883 var maleriene av den balkanske serie utstilt i Sankt-Petersburg. I løpet av 40 dager ble utstillingen besøkt av over 200 000 mennesker, og suksessen overgikk alle forventninger.
På 1880-tallet reiser Verestsjagin til India for annen gang (1882- 1883) og så til Syria og Palestina (1883-1884). Slik ble "Den palestinske serie" skapt, som bestod hovedsaklig av etyder og bilder av dokumentarisk- etnografisk karakter.

Resultatet av hans reiser mot Nord i 1880-1890 var en ny serie av bilder og etyder av kulturminnesmerker for den gamle trearkitektur, russiske naturen i Nord og vanlige russiske mennesker. Fra 1887 til 1901 arbeidet Verestsjagin med billedserien som forteller om Fedrelandskrigen i 1812. Over 20 lerreter skapte han av dette tema:"Napoleon på Borodino høydedrager"(1897), "Slutten av slaget ved Borodino"(1899-1900) og andre.

Oppholdet i napoleonsarmeet i Moskva er blitt avspeilet i fjorten malerier. Blant dem er: "På Uspenskijkatedralen"(1887-1895),"Brannen"(1896-1897),"Gjennom brannen"(1899-1900), "Skyting i Kreml" (1897-1898). Maleren var på reisefot i hele sitt liv.
Under den russisk-japanske krig arbeidet Verestsjagin med nye bilder, men han oppgav alt igjen og "fløy" til Fjerne Østen, slik Repin uttrykte det. Verestsjagin sammen med admiral S. O. Makarov falt på panserskipet "Petropavlovsk", som ble sprengt av en fiendtlig mine på reden ved Port Arthur den 31. mars 1904.