Alla Sergejeva

FØRSTE DEL
ALLMENNMENNESKELIGE VERDIER:
HVA ER DET SOM FORENER OSS?

§ 1. Innledende veiledende (villedende) trekk:
utseende, språk

"Med kløkt kan Russland ei forstås,
Dets alen favne knapt kan noen:
Her må en egen holdning nås -
På Russland har man bare troen."
Fjodor Tjutsjev

"Alle er helter i sitt eget bilde"
"Ikke mål alt etter egen alen"
Russiske ordtak

Vi vil påstå at en europeer som skal arbeide i Afrika, Sørøst-Asia eller Latin-Amerika vil ha lettere for å tilpasse seg i disse landene enn i Russland, fordi han på forhånd er innstilt på at alt skal være så annerledes: folks hudfarge, form på øynene, eksotiske klær. Det at man er innstilt på klare ytre ulikheter gjør personen mer tolerant generelt og vil dempe kultursjokket: De er, tross alt, annerledes enn oss, så ikke bli forbauset. Når folk fra Vesten drar til Afrika, så glemmer de ikke et øyeblikk at det er Afrika de er i. De forventer ikke noe de er vant til, verken i restauranten, måten å føre forhandlinger på, eller når det gjelder særegenheter ved forretningslivet på stedet.

I forholdet mellom russere og europeere er det ofte den ytre likheten som vipper folk av pinnen: hvite mennesker, europeisk ansiktsform og europeiske klær. Dessuten snakker russerne ofte godt engelsk, sjeldnere fransk eller tysk. Så lenge Sovjetunionen eksisterte var det enklere å skjelne russere fra europeere, ettersom
de ofte var umoderne og dårlig eller rett og slett smakløst kledt. Selv ansiktsuttrykkene hos dem som var fra Russland skilte seg ut fra "den europeiske hopen": enten var de uvanlig anspente eller etter forholdene altfor åpenhjertige. Nå er det nærmest motsatt: De kler seg ofte mer bevisst og i dyrere klær, enn for eksempel den jevne pariser. For europeere er det fremdeles litt uvant å se vakre, velpleide og velkledde kvinner fra Russland. Og det er ikke bare konene til "de nye russerne" som kler seg pent og som forsøker å virke tiltrekkende. Det gjelder også folk som i europeisk målestokk langt fra kan regnes som styrtrike. Slik har tradisjonen vært for
kvinner fra Russland siden de eldste tider. Vi kan anta at en europeer som for første gang flyr til Moskva,
vil få øye på en noe særegen, men i høyeste grad europeisk og velstående by og mennesker med europeisk utseende. Han slår seg til ro med det. Han konkluderer med at her er alt som hjemme, men slik er det ikke bestandig. For russerne tilhører tross alt en annen nasjon, med andre kvaliteter og en annen mentalitet. Man må ikke glemme det gamle visdomsordet: skinnet bedrar. Det er ikke for ingenting at russerne ofte sier: "Døm ankomsten etter klærne og avskjeden etter vettet". Et annet viktig landemerke når man omgåes folk fra Russland er språket. Nasjonale kulturelle særegenheter, psykologi og mentalitet avspeiler seg i språk og ordvalg og gir verdensbildet ofte en egenartet koloritt. Dette fører til kolossale vanskeligheter når tekster skal oversettes fra ett språk til et annet. Det er kjent at de profesjonelle FN-tolkene daglig har vanskeligheter med en adekvat oversettelse. Det er for eksempel svært vanskelig å oversette ved hjelp av instrumentariet i enkelte europeiske språk enkelte ord og uttrykk som for russere virker nært og forståelig: vidde, fri og frank, vidstrakt, hygge, vågemot, dåd, skoggerlatter, hjerterom, rastløshet, strev, hjemve og mange andre.

De nasjonale stereotypene for talekommunikasjon henger i sin tur sammen med samkvemetiketter. Når japanere hilser på hverandre, er det ikke med håndtrykk, men ved bukking. De har ikke for vane å snyte seg i offentlige rom. En greker vil se deg i øynene og nikke når han mener "nei". Franskmenn kysser folk de ikke kjenner så godt, tar opp sausen på tallerkenen med en brødbit og slikker gjerne fingrene. Briter snur gaffelen når de spiser erter og spiller gjerne golf selv i regnvær. Alle disse manerene kan virke pussige, men vi kan også ta dem til oss for å kunne tilpasse oss eller more oss, selv om en slik oppførsel i virkeligheten ikke vil spille noen rolle.

Det viktige er at folk som representerer andre kulturer ser på verden med andre øyne. Samme hvor tolerante "i nternasjonalister" vi enn prøver å være, så greier vi ikke å føle og se på verden slik som en fra en annen kultur, fordi vi ikke har et present språkverktøy. Ethvert menneskes språk er jo alltid strengt knyttet til systemet i morsmålet. Tysk har for eksempel en veldisiplinert og logisk struktur, med lange, sammensatte ord som uttrykker abstrakter. Tysk faller ikke sammen med amerikanskengelsk, som er fullt av humor og skjemt, som har en mengde idiomer og sjargong. Franskmenn resonnerer klart. De vet alltid hva de vil. Deres analytiske ordforråd er fritt for vage småord. Deres kompromissløse streben etter logikk kan irritere japanere
og angelsaksere, som foretrekker andre uttrykksmidler og som er vant til å "lirke" seg inn på en avgjørelse. Spansk er emosjonelt og raust med mange diminutiver og kjæleformer, noe som også
er typisk for russisk, men som nesten er uoversettelig til engelsk, fransk og finsk. Ting som for lidenskapelige spanjoler og russere er svært viktige, kan gå engelskmenn, franskmenn og finner hus forbi. Slik er det alltid.

Studerer man europeere nøye, kan man finne at for eksempel engelskmenn, spanjoler og franskmenn bruker språket på forskjellig måte og tenker forskjellig. Stundom kan det virke som om de forstår hverandre, men i virkeligheten skal man ikke være for sikker på at en person har oppfattet det samtalepartneren mente.
Det går jo an å kjenne folks skikker, vite hva de foretrekker, vite hva som er tabu, til og med ta religionen deres og studere filosofien. Allikevel er det bare studiet av språket som gjør oss i stand til å betrakte verden slik som samtalepartneren, som den som representerer en annen kultur. For forretningsfolk er det svært viktig å vite hvilke følger dette kan ha. På samme måte som et par øyne gir et menneske dybdesyn og følelse av perspektiv, vil evnen til å tenke på et annet språk åpne for utdypende vurderinger av virkeligheten. Kort sagt: Har man med innbyggere av Russland å gjøre, og ønsker man å lykkes på et eller annet område, må man godta en viktig betingelse: man må kunne russisk.

Følgende allmennmenneskelige verdier kan nevnes som felles for både russere og europeere:
• respekt for intellektet, vitenskap, utdannelse og opplysning;
• kjærlighet til fedrelandet, patriotisme;
• en hang til å være stolt over sitt lands historie, kultur og store
menn;
• et naturlig ønske om å være lykkelig;
• en stor vekt på tradisjoner og konservativisme;
• higen etter rettferdighet;
• temperament og følelser;
• humoristisk sans;
• det kunstneriske, god smak, streben etter kunstnerisk utfoldelse;
• omgjengelighet, gleden over en god samtale.

Slike fellestrekk i synet på mange ting og spørsmål kan ikke en som representerer en annen nasjon la være å benytte seg av, dersom han eller hun virkelig ønsker å bygge broer og finne felles temaer for en samtale og en gjensidig forståelse. Imidlertid kan det oppstå visse kulturbarrierer, selv med sammenfallende, allmenne verdier. Selv om franskmenn og russere sitter med de samme oppfatningene i hodet, så avspeiles de på forskjellig måte og kan ha sine særegenheter.
La oss se på noen av disse.

Boken kan bestilles her