Alla Sergejeva

Kapittel 1

Russernes materielle kultur og levesett

§ 3. "Renslighet er roten til en god helse"

"Rene støvler går hurtigere"
Russisk ordtak

Blant de tiltrekkende egenskapene ved sovjetisk helsevesen, som gikk dukken sammen med Sovjetunionen for flere år siden, var den medisinske propagandaen, der man advarte mot infeksjonssykdommer. Det var viktig med renslighet og hygiene. Ettersom det var statlige institusjoner som drev med denne propagandaen, ble det hele fremstilt uhyre seriøst. I alle poliklinikker, skoler, pionerleirer, barnehager, matvareforretninger, apoteker, kantiner og andre steder hang fargerike plakater med slagord: "Vask hendene godt!", "Vask hendene før du spiser", "Renslighet er roten til en
god helse" og så videre.

Disse slagordene ble dunket inn i borgernes hoder i mange tiår, helt fra fødselen av, og fulgte dem hele livet. Også egne "aksjoner" ble gjennomført. I de første klassene på skolen valgte man for eksempel ut "sanitetsarbeidere", vanligvis pertentlige småjenter. De skulle sjekke status på hender og ører. En elev (oftest en gutt) som hadde skitne hender eller ører, ble frosset ut fra det gode sosiale selskap og ble jaget på gangen for å vaske hendene! Ordet "l us" ble kun uttalt hviskende. Ellers ble det at barnet hadde lus regnet for en skam og at foreldrene fullstendig forsømte barneoppdragelsen.

Spor av den aktive propagandaen har unektelig virket inn på russernes vaner. Alle har fått hamret inn fra de var små at man skulle være pen og ren og hvor godt det føltes å være det. "Nei, så pen og ren du er! Pass deg så ikke skjærene flyr avsted med deg!" kan man høre, og det menes at man er så ren at det skinner, noe skjærene alltid har vært svake for. Det skal være behagelig og vakkert å være ren. Alle har fra barnsben av blitt oppdratt til helt automatisk å vaske hendene. Samme hvor russerne har vært - om de kommer inn fra gaten, fra en butikk eller fra buss og trikk, så går de automatisk ut på badet og vasker hendene før de setter seg ved bordet. Man har til og med uttrykket "å vaske hendene etter veien", dvs. etter at man har vært ute.

Man får ikke nærme seg eller ta i småbarn før man har vasket hendene først. Dersom noen får besøk av en lege som setter i gang med undersøkelsen uten det obligatoriske håndvaskingsritualet, så vil legens kvaliteter vurderes svært lavt, nesten som om det er snakk om en sjarlatan. Ingen vet jo hvor mange pasienter legen har vært hos før dette og hva slags sykdommer disse pasientene hadde.
De kunne jo godt ha hatt smittsomme sykdommer! Og så ikke vaske hendene etterpå!

Derfor blir en russer slett ikke forbauset dersom du inviteres hjem til ham og før dere setter dere til bords stiller spørsmålet: "Hvor kan jeg vaske hendene?" Det eneste som kan gjøre ham litt forlegen, er at badet ikke er helt etter "europeisk standard" og ikke særlig velholdt. Det kan være litt pinlig. Selve spørsmålet om å vaske hendene derimot, oppfatter han som fullstendig normalt og logisk.

Det er en annen vane russerne har når det gjelder å vaske seg, barbere seg, vaske opp og til og med småvaske tøy - det gjøres bare under rennende vann. Russerne blir forbauset når for eksempel engelskmennene setter proppen i vasken, heller i vann og begynner å barbere seg, vaske seg eller vaske opp. I en fransk film tar skuespillerinnen Annie Girardot et bad med skum, samtidig som hun snakker med sønnen sin (!). Senere - ojsann - reiser hun seg fra karet og tar på seg en badekåpe, selv om hun har skum på hele kroppen. Russere forstår ikke hvorfor hun ikke skyller seg under dusjen først! Å la det være igjen skum på kroppen betyr jo at hun ikke har skylt av seg skitten!

Slike dagligdagse vaner, vanen å la vannet renne, skilte slaverne fra alle nabofolkene allerede fra det 9. århundre. Det var nettopp ut fra denne vanen at slaverne aldri tok feil av folkene. Væringene brukte allerede den gang en felles bolle å vaske seg i før de satte seg til bords. Denne vanen å vaske seg, barbere seg, vaske opp, ja til og med vaske tøy i et fat med propp, det vil si ikke i rennende vann holder seg fremdeles hos mange folkeslag: franskmenn, engelskmenn og amerikanere.

Russere synes ikke dette virker helt hygienisk, og til og med litt grisete. Ingen argumenter om at man skal spare på vann eller energi får dem til å endre den gamle vanen. Vannet skal renne i en stråle, og gjerne mye. Denne vanen, som jo også russiske hustruer har, irriterer deres utenlandske ektemenn grenseløst der det er snakk om blandede ekteskap, særlig hvis de ikke bor i Russland, men i land med spesielle målere for vannforbruk. Målere som disiplinerer forbrukeren voldsomt.

I russiske hjem brukes proppen i badet bare hvis man skal ta et bad, men selv da må man skylle seg i rennende vann etterpå under dusjen. Det er ikke vanlig at russere sparer på vannet. Reglene i dagliglivet i andre land som tvinger forbrukeren til å spare vann, fremkaller antipati og en følelse av at europeerne er gjerrige, som skal spare på allting, selv på vannet. Det er imidlertid mulig at økologiske og økonomiske momenter vil tvinge russere til å endre sine dagligdagsstereotyper, men det ligger langt i fremtiden.

Boken kan bestilles her