Regionen er skapt på grunnlag av to økonomiske områder: det nordvestlige og det nordlige. Den har et flateinnhold på 1677.900 km² og en befolkning på 13.628.000 mennesker. Fylkene Murmansk, Arkhangelsk, Vologoda, Kaliningrad og Leningrad hører inn under regionen, samt Nenetsk autonome område, fylkene Novgorod og Pskov, republikkene Karelen, Komi, samt Sankt-Petersburg.
Sankt-Petersburg by er sentrum i den Nordvestlige Føderale region.
I den Nordvestlige Føderale region kan man skille ut de Vestlige regioner og regionene som ligger i det Europeiske Nord.
Økonomisk beskrivelse av
regionen
Grunnlaget for regionens økonomi består først og fremst av tungindustrien som utvikler seg med bruk av rike lokale råstoff- og energiressurser. De viktigste bransjene er utvinnings-, metallurgisk, kemisk, treforedlings-, kull- og oljebransje, samt fiskeri, lett industri, skog- og landbruk som spesialiserer seg på husdyrbruk for kjøtt- og melkeproduksjon og dyrking av korn og industrielle avlinger.
Det eksporteres energimaskiner, apparater, skip, ikke-jernholdige metaller, tømmer, tremasse, papir, fisk, kull, gass og olje. Regionens råstoff- og energibasis preges av komplekse forekomster, da hovedforekomstene ligger på Kolahalvøya. Store forekomster av jernmalm ligger i Karelia. Bauksittforekomster finnes i Arkhangelsk og Leningrad fylke. Det finnes vesentlige apatitt- (Kolahalvøya), fosforitt- (Kingisepp området), glimmerforekomster (Kolahalvøya). Forekomster av råstoff for aluminiumproduksjon ligger på Kolahalvøya (nefelinmalm i Khibinyfjellene), i Arkhangelsk fylke (Nord-Onega bauksittforekomster), 16 % av landets ressurser. Republikken Komi er rik på minerale- og råstoffressurser (drivstoff, malm, og ikke-metalliske mineraler). Olje og gass finnes i Timano-Petsjerskij området; forekomster av coking kull er i Petsjera kullfeltet; skifer i Vytsjegda og Timano-Petsjerskij skiferfeltet.
I republikken Komi utvinnes det tre kullforeskomster: Vorkuta, Vorgashory og Inta. I byen Vorkuta er det 9 sjakter i drift, i Inta - 5 sjakter som produserer over 21 mln tonn kull per år.
Kommunikasjonslinjer og transport
Transportnettverket er forholdsvis bra utviklet i regionen, og det forbindes med hovedkommunikasjonslinjene i andre regioner. Mest tett og teksnisk utviklet er nettverket i de sørlige områdene i regionen, jo nordlige desto mer sparsomt blir det, og i nord-østlige områder og nord for polarsirkelen er nettverket lite utviklet.
Hovedtransportmidler i regionen er biltransport, jernbane-, skip- og flytransport.
Jernbanetransport
Total lengde av jernbaner i drift utgjør 12410,8 tusen km, derav:
• Oktjabrskaja jernbanen - 8284,5 km;
• Arkhangelsk og Solvytsjegodsk avdelinger av Severnaja jernbanen - 1725,6 km;
• Sosnovogorsk, Vorkuta avdelinger av Severnaja jernbanen - 1860,7 km;
• Vologda avdeling av Severnaja jernbanen - 540 km;
Total jernbanelengde med ett spor utgjør 9036,6 km, dobbeltspor - 42333 km, bl.a.:
• Oktjabrskaja jernbanen - ett spor - 5761,4 km, dobbeltspor - 2482,3 km;
• Arkhangelsk og Solvytsjegodsk avdelinger av Severnaja jernbanen - ett spor - 1768,5 km, dobbeltspor - 702 km;
• Sosnovogorsk, Vorkuta avdelinger av Severnaja jernbanen - ett spor - km, dobbeltspor - km;
• Vologda avdeling av Severnaja jernbanen - ett spor - 135 km, dobbeltspor - 405 km;
Hovedjernbanene er Sankt-Petersburg-Pskov, Sankt-Petersburg-Vitabsk, Sankt-Petersburg-Tver-Moskva, Sankt-Petersburg-Vologda-Jaroslavl, Sankt-Petersburg-Petrozavodsk-Murmansk-Severomorsk, Murmansk-Petsjenga, Sankt-Petersburg-Vologda-Arkhangelsk, Vologda-Kotlas-Ukhta-Petsjera-Inta-Vorkuta, Santk-Petersburg-Vyborg-Finland, Sankt-Petersburg-Sortavala-Finland, Petrozavodsk-Suojarvi-Finland.
Største andel av rutene har ett spor (delen Belomorsk, Apatity har dobbeltspor), trekkraft er diesellokomotiv (Loukhi, Murmolok bruker elektriske lokomotiver), rutens kapasitet er 32-52 par tog per døgn. Meridional jernbanerute Jaroslavl, Vologda, Koposja, Obozerskij, Arkhangelsk er et forbindende ledd mellom sentrale områder og nordlige områder, gir raskest vei til havnene ved Kvitesjøen og gjennom Obozerskij-Belomorskbanen til Karelia og Kolahalvøya. Ruten har hovedsakelig dobbeltspor (delen Obozerskij,Arkhangelsk har ett spor), trekkraft er diesel. Kapasiteten er 40-72, og på delen med ett spor 17 par tog per døgn. Regionens jernbanenettverk forbindes med jernbanene i Finland med fire linjer:
• Sosnova, Parikkala kapasitet 19 par tog per døgn;
• Petrozavodsk, Suojarvi kapasitet 15 par tog per døgn;
• Ledmozero, Kostomukjsa, Kontiomaki med kapasiteten på 12 par tog per døgn;
• Rutsji Karelskie, Alakurti, Kemijarvi med kapasiteten på 12 par tog per døgn.
Jernbanenes tekniske tilstand og utsyrtil svarer moderne krav og gir hastighet til frakttog fra 300 til 750 km per døgn. Jernbanenes kapasitet i sørlige områder ligger på 60-90 par tog per døgn, nordover nedsettes den til 10-40 par tog per døgn.
Biltransport
Bilnettverket i regionen er bra utviklet, men ikke jevnt fordelt. Total lengde av bilveier er over 146,8 tusen km, derav er 96,72 tusen km veier brolagte (tetthet er 5,5 km per 100 kvadrat km av området). Nord for polarsirkelen og i nord-østlige områdene er det få bilveier, og på store områder finnes det ingen. Her er det 3 % brolagde veier (tetthet er 1,3 km per 100 kvadrat km av området). I sentraldelen ligger det 8 gjennomgående bredderuter som forbinder veiene i den russiske føderasjonen med veiene i Finland. I tillegg er det 3 veier fra Petsjenga, Kovdor og Jusjkozero som fører til den russisk-finske grensen. Veienes kapasitet er på 20,5-23,5 tusen biler per døgn.
Veiene ligger 50 til 170 km fra hverandre, 6 ligger nord for polarsirkelen og 7 i Karelia. Alle disse veiene forbindes med den meridionale ruten Sankt-Petersburg, Petrozavodsk, Murmansk som går langs den nord-vestlige grensen av den russiske føderasjonen og er vei til havnene ved Barentshavet og Kvitesjøen, lengden er ca. 1350 km.
Brolagte veier (asfalt, betong og svart motorvei) utgjør over 86 % av lengden. Kapasiteten er 5-8 tusen biler (opp til 2 tusen biler på grusvei) per døgn.
Ruten Jaroslavl, Vologda, Arkhangelsk er også av stor betydning. Lengen er ca. 1050 km, over 81 % er veier med forbedret dekning.
Rutens total lengde er - 4572 km. Årlig fraktomsetning når opp til 240 tusen tonn, bussene kjører opp til 1006 tusen passasjerer per år.
Rørtransport
Regionens rørtransport består av rørledninger som går fra oljefeltene og oljefabrikkene i Vest-Sibir til hoved industrisentrene og sjøhavnene. Total lengde på hovedrørledningene er over 7200 km, 52 % av total lengde utgjør gassledninger, 32 % er oljeledninger og 16 % er ledninger for oljeprodukter.
Flytransport
Flytransport har en viktig plass i det totale fraktvolumet. Hoved industi- og administrasjonssentrene i regionen forbindes med flytransport. De største flyplassene er:
• Pulkovo (Sankt-Petersburg)
• Murmansk
• Talagi (Arkhangelsk)
• Bessovets (Petrozavodsk)
• Syktyvkar
• Khrabrovo (Kaliningrad)
Sjøtransport
Den Nordvestlige regionen vaskes av fire hav: Østersjøen, Barentshavet, Kvitesjøen og Karahavet. Det er følgende havner i regionen:
• Amderma havn
• Arkhangelsk havn
• Kaliningrad havn
• Kandalaksja havn
• Lomonosov havn
• Murmansk havn
• Narjan-Mar havn
• Onega havn
• Petersburg oljehavn
• Petroleshavn (skoghavn i Petersburg)
• Primorsk sjøhavn
• Sankt-Petersburg havn
• Vyborg havn
• Vysotsk havn
På fastlandet er det et bredt nettverk av elver, innsjøer, kanaler og vannreservoarer. Vannskillene er dekket med is opp til 7-8 måneder i året i de nord-østlige områdene og opp til 4 måneder i de sørvestlige. Murmansk er en åpen havn. Det er 12 farbare innsjøer i regionen: Ladoga, Onega, Pskov, Tsjudskoe, Beloe, Ilmen, Kubensk, Vygozero, Segozero, Pjaozero, Mellom og Øvre Kujto.
Det finnes 19 farbare elver: Neva, Narva, Luga, Plussa, Volkhov, Sjeksna, Svir, Sukhona, Pregolja, Peza, Kuloj, Pinega, Nord Dvina, Onega, Vytsjegda, Petsjera, Usa, Kolva og Isjma.
Det finnes også 2 viktige farbare kanaler: Volgo-baltiske kanalen og Belomoro-baltiske kanalen.
Grunnlaget for regionens økonomi består først og fremst av tungindustrien som utvikler seg med bruk av rike lokale råstoff- og energiressurser. De viktigste bransjene er utvinnings-, metallurgisk, kemisk, treforedlings-, kull- og oljebransje, samt fiskeri, lett industri, skog- og landbruk som spesialiserer seg på husdyrbruk for kjøtt- og melkeproduksjon og dyrking av korn og industrielle avlinger.
Det eksporteres energimaskiner, apparater, skip, ikke-jernholdige metaller, tømmer, tremasse, papir, fisk, kull, gass og olje. Regionens råstoff- og energibasis preges av komplekse forekomster, da hovedforekomstene ligger på Kolahalvøya. Store forekomster av jernmalm ligger i Karelia. Bauksittforekomster finnes i Arkhangelsk og Leningrad fylke. Det finnes vesentlige apatitt- (Kolahalvøya), fosforitt- (Kingisepp området), glimmerforekomster (Kolahalvøya). Forekomster av råstoff for aluminiumproduksjon ligger på Kolahalvøya (nefelinmalm i Khibinyfjellene), i Arkhangelsk fylke (Nord-Onega bauksittforekomster), 16 % av landets ressurser. Republikken Komi er rik på minerale- og råstoffressurser (drivstoff, malm, og ikke-metalliske mineraler). Olje og gass finnes i Timano-Petsjerskij området; forekomster av coking kull er i Petsjera kullfeltet; skifer i Vytsjegda og Timano-Petsjerskij skiferfeltet.
I republikken Komi utvinnes det tre kullforeskomster: Vorkuta, Vorgashory og Inta. I byen Vorkuta er det 9 sjakter i drift, i Inta - 5 sjakter som produserer over 21 mln tonn kull per år.
Kommunikasjonslinjer og transport
Transportnettverket er forholdsvis bra utviklet i regionen, og det forbindes med hovedkommunikasjonslinjene i andre regioner. Mest tett og teksnisk utviklet er nettverket i de sørlige områdene i regionen, jo nordlige desto mer sparsomt blir det, og i nord-østlige områder og nord for polarsirkelen er nettverket lite utviklet.
Hovedtransportmidler i regionen er biltransport, jernbane-, skip- og flytransport.
Jernbanetransport
Total lengde av jernbaner i drift utgjør 12410,8 tusen km, derav:
• Oktjabrskaja jernbanen - 8284,5 km;
• Arkhangelsk og Solvytsjegodsk avdelinger av Severnaja jernbanen - 1725,6 km;
• Sosnovogorsk, Vorkuta avdelinger av Severnaja jernbanen - 1860,7 km;
• Vologda avdeling av Severnaja jernbanen - 540 km;
Total jernbanelengde med ett spor utgjør 9036,6 km, dobbeltspor - 42333 km, bl.a.:
• Oktjabrskaja jernbanen - ett spor - 5761,4 km, dobbeltspor - 2482,3 km;
• Arkhangelsk og Solvytsjegodsk avdelinger av Severnaja jernbanen - ett spor - 1768,5 km, dobbeltspor - 702 km;
• Sosnovogorsk, Vorkuta avdelinger av Severnaja jernbanen - ett spor - km, dobbeltspor - km;
• Vologda avdeling av Severnaja jernbanen - ett spor - 135 km, dobbeltspor - 405 km;
Hovedjernbanene er Sankt-Petersburg-Pskov, Sankt-Petersburg-Vitabsk, Sankt-Petersburg-Tver-Moskva, Sankt-Petersburg-Vologda-Jaroslavl, Sankt-Petersburg-Petrozavodsk-Murmansk-Severomorsk, Murmansk-Petsjenga, Sankt-Petersburg-Vologda-Arkhangelsk, Vologda-Kotlas-Ukhta-Petsjera-Inta-Vorkuta, Santk-Petersburg-Vyborg-Finland, Sankt-Petersburg-Sortavala-Finland, Petrozavodsk-Suojarvi-Finland.
Største andel av rutene har ett spor (delen Belomorsk, Apatity har dobbeltspor), trekkraft er diesellokomotiv (Loukhi, Murmolok bruker elektriske lokomotiver), rutens kapasitet er 32-52 par tog per døgn. Meridional jernbanerute Jaroslavl, Vologda, Koposja, Obozerskij, Arkhangelsk er et forbindende ledd mellom sentrale områder og nordlige områder, gir raskest vei til havnene ved Kvitesjøen og gjennom Obozerskij-Belomorskbanen til Karelia og Kolahalvøya. Ruten har hovedsakelig dobbeltspor (delen Obozerskij,Arkhangelsk har ett spor), trekkraft er diesel. Kapasiteten er 40-72, og på delen med ett spor 17 par tog per døgn. Regionens jernbanenettverk forbindes med jernbanene i Finland med fire linjer:
• Sosnova, Parikkala kapasitet 19 par tog per døgn;
• Petrozavodsk, Suojarvi kapasitet 15 par tog per døgn;
• Ledmozero, Kostomukjsa, Kontiomaki med kapasiteten på 12 par tog per døgn;
• Rutsji Karelskie, Alakurti, Kemijarvi med kapasiteten på 12 par tog per døgn.
Jernbanenes tekniske tilstand og utsyrtil svarer moderne krav og gir hastighet til frakttog fra 300 til 750 km per døgn. Jernbanenes kapasitet i sørlige områder ligger på 60-90 par tog per døgn, nordover nedsettes den til 10-40 par tog per døgn.
Biltransport
Bilnettverket i regionen er bra utviklet, men ikke jevnt fordelt. Total lengde av bilveier er over 146,8 tusen km, derav er 96,72 tusen km veier brolagte (tetthet er 5,5 km per 100 kvadrat km av området). Nord for polarsirkelen og i nord-østlige områdene er det få bilveier, og på store områder finnes det ingen. Her er det 3 % brolagde veier (tetthet er 1,3 km per 100 kvadrat km av området). I sentraldelen ligger det 8 gjennomgående bredderuter som forbinder veiene i den russiske føderasjonen med veiene i Finland. I tillegg er det 3 veier fra Petsjenga, Kovdor og Jusjkozero som fører til den russisk-finske grensen. Veienes kapasitet er på 20,5-23,5 tusen biler per døgn.
Veiene ligger 50 til 170 km fra hverandre, 6 ligger nord for polarsirkelen og 7 i Karelia. Alle disse veiene forbindes med den meridionale ruten Sankt-Petersburg, Petrozavodsk, Murmansk som går langs den nord-vestlige grensen av den russiske føderasjonen og er vei til havnene ved Barentshavet og Kvitesjøen, lengden er ca. 1350 km.
Brolagte veier (asfalt, betong og svart motorvei) utgjør over 86 % av lengden. Kapasiteten er 5-8 tusen biler (opp til 2 tusen biler på grusvei) per døgn.
Ruten Jaroslavl, Vologda, Arkhangelsk er også av stor betydning. Lengen er ca. 1050 km, over 81 % er veier med forbedret dekning.
Rutens total lengde er - 4572 km. Årlig fraktomsetning når opp til 240 tusen tonn, bussene kjører opp til 1006 tusen passasjerer per år.
Rørtransport
Regionens rørtransport består av rørledninger som går fra oljefeltene og oljefabrikkene i Vest-Sibir til hoved industrisentrene og sjøhavnene. Total lengde på hovedrørledningene er over 7200 km, 52 % av total lengde utgjør gassledninger, 32 % er oljeledninger og 16 % er ledninger for oljeprodukter.
Flytransport
Flytransport har en viktig plass i det totale fraktvolumet. Hoved industi- og administrasjonssentrene i regionen forbindes med flytransport. De største flyplassene er:
• Pulkovo (Sankt-Petersburg)
• Murmansk
• Talagi (Arkhangelsk)
• Bessovets (Petrozavodsk)
• Syktyvkar
• Khrabrovo (Kaliningrad)
Sjøtransport
Den Nordvestlige regionen vaskes av fire hav: Østersjøen, Barentshavet, Kvitesjøen og Karahavet. Det er følgende havner i regionen:
• Amderma havn
• Arkhangelsk havn
• Kaliningrad havn
• Kandalaksja havn
• Lomonosov havn
• Murmansk havn
• Narjan-Mar havn
• Onega havn
• Petersburg oljehavn
• Petroleshavn (skoghavn i Petersburg)
• Primorsk sjøhavn
• Sankt-Petersburg havn
• Vyborg havn
• Vysotsk havn
På fastlandet er det et bredt nettverk av elver, innsjøer, kanaler og vannreservoarer. Vannskillene er dekket med is opp til 7-8 måneder i året i de nord-østlige områdene og opp til 4 måneder i de sørvestlige. Murmansk er en åpen havn. Det er 12 farbare innsjøer i regionen: Ladoga, Onega, Pskov, Tsjudskoe, Beloe, Ilmen, Kubensk, Vygozero, Segozero, Pjaozero, Mellom og Øvre Kujto.
Det finnes 19 farbare elver: Neva, Narva, Luga, Plussa, Volkhov, Sjeksna, Svir, Sukhona, Pregolja, Peza, Kuloj, Pinega, Nord Dvina, Onega, Vytsjegda, Petsjera, Usa, Kolva og Isjma.
Det finnes også 2 viktige farbare kanaler: Volgo-baltiske kanalen og Belomoro-baltiske kanalen.
Del på Facebook