Utdanning i Den russiske føderasjon |
||
|
Utdanningssystemet i Den russiske føderasjon er sammensatt av: - læreplaner som utføres suksessivt og den
statlige utdanningsstandarden; Det er to typer utdanningsprogrammer som realiseres i Den russiske føderasjonen (se skjema 1): Skjema 1. Struktur av Den russiske føderasjonens utdanningssystem. - Grunnopplæring; Grunnopplæringen har som formål: å bidra til ens intellektuelle, etiske, emosjonelle og fysiske utvikling; å danne ens allmenkultur; å utvikle ens kunnskaper å tilpasse seg livet i samfunnet samt danne grunnlag for at man fornuftig velger en yrkesopplæring, og for at man framgangsrikt utdanner seg i det valgte yrket. Grunnopplæringen omfatter: - Førskoleutdanning Grunnskole: - Barnetrinn Yrkesutdanningen har som formål: ens kontinuerlige utvikling som bidrar til at man tilegner seg faglig kompetanse, samt forbereder en til yrkeslivet. Alle studieplanene i Den russiske føderasjonen, unntatt læreplanene for allmennutdanningen, fører til at man får en faglig kompetanse, noe som bekreftes av en attest eller en attest med grad (diplom), og gir en rett til å arbeide i tilsvarende yrke. Derfor heter disse studieplanene "studieplaner for yrkesutdanning". Yrkesutdanningen omfatter altså: - Grunnyrkesutdannig (fagskoleutdanning) Grunnskoleutdanningen omfatter tre trinn som tilsvarer læreplanenes nivå: - Barnetrinn (som regel varer utdanningen i fire
år) For tiden har grunnskoleutdanning et omfang på 11 år. Før 1985 var det 10 år. Den økte utdanningstiden er forårsaket av inntak av barn som er fylt 6 år (før 1985 begynte et barn på skole først når det var fylt 7 år). Elevene blir altså ferdige på grunnskole når de som regel er 17 år gamle. Det finnes også kveldsskoler og kunstskoler med utdanningslengde på 12 år. For tiden omfatter grunnopplæringssystemet 66 909 utdanningsinstitusjoner med 20 825 000 elever. I de siste årene er det blitt etablert 607 privatskoler. Det offisielle navnet på skoler som formidler grunnopplæring, er grunnskole. I de siste årene er det blitt etablert nye typer skoler, både offentlige og private, såkalte gymnasier og lyceer ("et gymnasium" og "et lyceum" i entall). Utdanningen i gymnasier og lyceer kan vare lenger enn i den offentlige grunnskolen mens læreplanene der kan baseres på et høyere kunnskapsnivå. Læreplanene for grunnskolen er som regel beregnet på 34 ukers opplæring i året og fra 27 til 38 timers opplæring i uka. Studieåret begynner 1. september og varer til begynnelsen av juni. Skoleeksamener holdes i juni. For enkelte kategorier elever kan den fastsatte utdanningsperioden forandres i samsvar med en konkret statlig utdanningsstandard. Det er utarbeidet en rammeplan ("grunnlæreplan") for grunnskole (tabell 1) som fastsetter offentlige krav til et minimum i undervisningsinnhold og undervisningsomfang for elever. Rammeplanen fastsetter obligatoriske fagområder (humanitære fag med særlig vekt på russisk språk, litteratur, samfunnsfag og kroppsøving, naturfag med særlig vekt på matematikk, fag som er knyttet til teknologi). Samfunnsfag omfatter slike fag som fremmedspråk, russisk historie, verdenshistorie, økonomi og geografi, rettsvitenskap, politologi, økonomi osv. Naturfag omfatter biologi, fysikk, astronomi, kjemi, miljøvern osv. Fag som er samlet under navnet "teknologi" omfatter som regel maling/tegning og en del fag som utvikler visse yrkeskunnskap (husstell, sykurs, matlaging, arbeid med metall, snekring osv.), mens på ungdomstrinnet kan man få grunnøvelse i et enkelt yrke. I tillegg til de ovennevnte obligatoriske fagene, forutsetter rammeplanen en del ekstra fag som svarer spesifikt til det lokale området skolen ligger i, eller noen valgfag som svarer til elevenes interesser. I praksis utarbeider hver enkelt skole sin egen læreplan med rammeplanen som grunnlag. Tabell 1 Rammeplan (grunnlæreplan) for grunnopplæring i Den russiske føderasjonen Russland har et godt utviklet nett med skoler som tilbyr læreplaner på mer komplisert kunnskapsnivå med rammeplanen som grunnlag. Det finnes flere mønstre: - Skoler som tilbyr læreplaner på mer komplisert
kunnskapsnivå for enkelte fag, slik som fremmedspråk, matematikk,
fysikk osv. Det er obligatorisk for alle statsborgere å ta barnetrinn og hovedtrinn innenfor grunnskoleutdanningen. Etter å ha fullført hovedtrinnet (ni års utdanning), tar elevene avgangseksamener (prosedyren heter "den statlige sluttattesteringen" ) og får hovedtrinnsattest hvis de har bestått eksamenene. De kan fortsette sin utdanning basert på ni års grunnskole, men de kan også la være å gjøre det. Attesten gir eieren rett til å komme inn på ungdomstrinnet på grunnskole eller på fagskole. Man kan også ta høyere utdanning på ikke-universitetsnivå (høyskoler). Attest om grunnskoleutdanning Etter 1993 har man fått grunnskoleattest etter at man har fullført 11 års utdanning og bestått avgangseksaminer (den statlige sluttattesteringen). Man må ta eksamener i minst fem fag: to nasjonale obligatoriske skriftlige eksaminer (stil og matematikk) og minst tre fag etter elevens valg. I tillegg til karakterer for avgangseksamener inneholder grunnskoleattesten et vedlegg der det står alle sluttkarakterer som eleven har fått i alle fag i løpet av utdanningsperioden. Den gamle grunnskoleattesten hadde ikke noe vedlegg slik at alle karakterene sto i selve attesten. Antall fag kan variere fra 17 til 20. Når det gjelder formen på avgangs- og årseksaminer, så må de være to tredeler skriftlig og en tredel muntlig; når det gjelder eksamener man tar i løpet av studieåret, er forholdet motsatt. Grunnskoleattesten gir eieren rett til å ta yrkesutdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter. I de siste år er det blitt etablert mange private skoler. De får rett til å utlevere statlige grunnskoleattester hvis de er blitt godkjent av staten. Utdanningsvitnemål utlevert av en utdanningsinstitusjon som ikke er godkjent, gir ikke eieren rett til å komme inn på høyskoler og universiteter. Grunnyrkesutdanning Grunnyrkesutdanning (fagskoleutdanning) er det første trinnet innenfor yrkesutdanning. Den har som formål å utdanne kvalifiserte arbeidere. Som regel bygger fagskoleutdanningen på hovedtrinnsopplæring. Fagutdanningen i en rad yrker kan bare bygge på grunnskoleopplæring. Studieplanene for dem som ønsker å få fagskoleutdanning som bygger på grunnskoleopplæring, er forskjellige fra studieplanene beregnet på dem som har fått hovedtrinnsattest. Her i landet finnes det 3 911 utdanningsinstitusjoner, bl.a. private, som tilbyr studieplaner for fagskoleutdanning. Antall lærlinger er 1 694 000. Opptak i fagskoler forutsetter som regel ikke inntakseksamener. Man skiller mellom to typer grunnyrkesutdanning: For det første kan man få grunnyrkesutdanning i utdanningsinstitusjoner for grunnyrkesopplæring på fagskoler. Studieplaner i disse utdanningsinstitusjonene er beregnet på at man får yrkeskompetanse, og omfatter hovedsakelig yrkesfag. Denne type utdanningen varer: Fra 1 til 2.5 år bygget på hovedtrinnsopplæring (ni år i grunnskole). Fra 1 til 1.5 år bygget på grunnskoleopplæring (elleve år i grunnskole). Etter at man har fullført fagskole og bestått avgangseksamen, får man en attest som gir eieren rett til å jobbe i sitt yrke. En slik attest gir også eieren rett til å få høyere utdanning på en høyskole (hvis høyskolen tilbyr opplæring innenfor samme fag, kan utdanningsvarigheten forkortes), men denne typen yrkesutdanning gir ikke en rett til å søke om å få utdanning på universitetsnivå. Den andre typen grunnyrkesutdanning tilbys av utdanningsinstitusjoner kalt "yrkeslyceer". Studieplanene her tilbyr ikke bare yrkesfag, men også påbyggingskurs til generell studiekompetanse (fag som går inn i læreplaner for ungdomstrinnet i grunnskole). Etter å ha tatt avgangseksamen i yrkeslyseer, får man en attest som ikke bare gir rett til å arbeide i sitt yrke, men som også tilsvarer grunnskoleattester. En slik attest gir eieren rett til å komme inn på et universitet (hvis universitetet tilbyr opplæring innenfor samme fag, kan utdanningsvarigheten forkortes). Utdanningen på et yrkeslyseum varer: Minst 3 år bygget på hovedtrinnsopplæring (ni år i grunnskole) Fra 1 til 1,5 år bygget på grunnskoleopplæring (elleve år i grunnskole). Karaktersystem I Russland er karaktersystemet det samme på alle
utdanningsnivåer: Den laveste karakter for "bestått" er 3 (innenfor grunnskolesystem) eller "tilstrekkelig" og "bestått" (innenfor høyere utdanningssystem). Studenter har rett til å ta neste årstrinn og få attest bare hvis de har fått karakterer som tilsvarer "bestått" i alle fag forutsatt av studieplanen. Grad (kompetanser) og Diplomer i høyere utdanning Russiske høyskoler og universiteter kan tildele følgende grad (kompetanser) og diplomer: Bachelorgrad tildeles som regel etter fire års opplæring. Bachelorprogrammer omfatter alle kunnskapsområder unntatt medisin. Bachelorgrad gir rett til å arbeide i sitt yrke og er samtidig forutsetning for at man kommer inn på masterprogram. I løpet av studietiden tar man eksamen i slutten av hvert semester. I det siste studieåret går studenter gjennom den statlige sluttattesteringen som kan omfatte forsvar av hovedavhandling og avgangseksamen. Etter at man har bestått attesteringen, får man bachelorvitnemål (på russisk bruker man navnet "bachelordiplom", et offentlig dokument i en form godkjent av staten). "Spesialistdiplom" er en tradisjonell grad innenfor Den russiske føderasjonens utdanningssystem. Den har to funksjoner: gir rett til å arbeide i sitt yrke (for eksempel, som ingeniør, lærer, kjemiker osv.) og er samtidig en tradisjonell forutsetning for at man får ta forskerutdanning (i samsvar med gjeldende internasjonale avtaler og retningslinjer gir "s pesialistdiplom" en rett til å ta Ph.D. i utlandet). "S pesialistdiplom" (for matematikere, leger, økonomer, agronomer, ingeniører, fysikere, lærere osv.) tildeles etter fem-seks års utdanning bygget på grunnskoleopplæring. Denne graden finnes innenfor alle fagområder. Studenter må ta eksamen i slutten av hvert semester. Den statlige sluttsattesteringen består av forsvar av hovedavhandling eller et prosjekt samt noen avgangseksamener. Mastergrad ("masterdiplom") er som regel et
toårlig utdanningsprogram med en betydelig del av forskningsarbeid.
De som allerede har bachelorgrad, kan søke om mastergradutdanning.
De med bachelorgrad i det samme fagområdet som det valgte
masterprogram tilbyr, må ta opptakseksamen, gjennomgå intervju e.l.
De som har bachelorgrad innenfor et annet fagområde enn det valgte
masterprogrammet, må ta en ekstra eksamen. Studieplanverket for høyere utdanning forutsetter 36 ukers opplæring i året. Studieomfanget for en enkelt student må ikke gå ut over 54 timer i uka med både forelesningstimer og selvstendige studier. Antall forelesningstimer for en enkelt student er i gjennomsnitt 27 timer i uka (14 timer i uka for masterprogrammer). Når det gjelder kveldsundervisning (fleksibel undervisning), så må antall forelesningstimer være minst 10 timer i uka. Når det gjelder fjernundervisning, så har studentene minst 160 forelesningstimer i året. Studieåret begynner som regel 1. september og avslutter i begynnelsen av juli. |
Del på Facebook