Republikken Komi

968 164 innbyggere
416 774 kvadratkilometer
Adm. senter: Syktyvkar
Grunnlagt: 1921
1515 km til Moskva
Antall tettsteder: 725

Økonomi

De områdene som ligger langs jernbanelinjene og som danner en sentral akse i det økonomiske rommet, er republikkens territorielle og næringsmessige grunnlag. Deres andel av republikkens industripotensial ligger på over 80 %. Republikkens transportnett er representert av nesten alle typer transportmidler. Hovedjernbanelinjen Kotlas - Vorkuta er den viktigste. Effektiv lengde på jernbanelinjer til allment bruk er 1 700 km og på bilveier med fast dekke 4 100 km. Republikken Komi har unike mineral- og råstoffressurser. Det er forekomster av kull, olje, gass, bauxitt, titanmalm, salter, gull, diamanter, non-ferro- og delemetallmalm, oljeskifer, mineralrikt vann og byggematerialer. Petsjora kulldistrikt og Timan-Petsjora olje- og gassprovinser blitt utbygget. En rekke malmfelt i Timan-høydedraget, Nord-Ural og Ural nord for polarsirkelen står klare til utvinning. I Vytsjegda-bekkenet letes det etter mineraler. På republikkens territorium finner vi omtrent halvparten av oljereservene, en tredjedel av gassreservene, halvparten av arealet og reservene av hogstmoden skog i de europeiske nordområdene. Industri, som er representert med over 30 greiner, innehar en ledende rolle i republikkens økonomi. De viktigste her er kraftindustrien, elektroenergetisk industri, skogdrift, treforedling, cellulose- og papirindustri. Kraft- og energiindustribedriftene står for 54,2 % av vareproduksjonen i industrien. Av disse hører 20,5 % til kullindustrien, 17,5 % til oljeutvinning, 9 % til oljeraffinering, 3,1 % til gass og 14 % til elektrisk energi. Kullgruvene i Petsjora-feltet står for 7,5 % av alt det kullet som utvinnes i gruvene i Den russiske føderasjonen og 22 % av kokskullet. På republikkens territorium er 36 oljefelt og 9 gassfelt i produksjon. Her begynner oljeledningen Usinsk - Ukhta - Jaroslavl.

Elektrisk energi er det viktigste leddet i republikkens varme- og energikompleks. Aksjeselskapet "Komienergo" og Petsjora-kraftverket er de største energiprodusentene i republikken. Disse leverer strøm og varme til republikkens industri- og landbruksbedrifter samt boliger og kommunale bedrifter. Republikken Komi har de største skogsreservene i den europeiske delen av Russland. Skogsindustrien er representert i hogst- og tømmerbedrifter, treforedlingsbedrifter, cellulose- og papirbedrifter samt hydrolyseindustri. Blant treforedlingsbedriftene er de største skogsindustrikonsernet "Neusiedler Syktyvkar", Zjesjart finérplatefabrikk og Knjazjpogost tre- og fiberplatefabrikk.

Landbruket i republikken spesialiserer seg på melk- og kjøttfe og grønnsaksproduksjon. 1 % av republikkens areal er avsatt til landbruk. I landbruksarealstrukturen dominerer naturlig slåttemark med 53,3 %. Pløy mark utgjør 30,2 % og beitemark 16,5 %. Reindrift er den mest effektive greinen av dyreholdet. Den sikrer befolkningen relativt billig kjøtt. En tredjedel av reinsdyrene i de europeiske nordområdene står i denne republikken. Foredlingsindustrien er representert gjennom kjøttforedlingsbedrifter, meierier og kornforedlingsbedrifter. Denne industrigreinen står for 7,2 % av republikkens samlede industrivareproduksjon.
Det utenlandske investeringsvolumet for 2007 beregnet på utvikling av republikkens økonomi var på 389,4 mill. $ USA, eller 21 % mer enn for 2006. Den største spesifikke andelen av innkommende utenlandsk kapital var i "øvrige investeringer", for tilbakebetaling (handelskreditter, kreditt fra internasjonale finansorganisasjoner og andre): 79 %.

I 2007 var inntektene fra utenlandske investeringer konsentrert i de organisasjonene har "utvinning av råolje og oljegass (assosiert gass)" som hovedvirksomhet (32 % av alle utenlandske investeringer i republikken), "cellulose- og papirindustri" (29 %) og "konsulenttjenester for kommersiell virksomhet og styre" (24 %).

Den sosiale sfæren
Antallet fast bosatte i Republikken Komi gikk i år 2007 ned med 6500 mennesker, eller
0,7 %. Per 1. januar 2008 var tallet på 968 000 mennesker.

Antallet økonomisk aktive i 2007 er praktisk talt ikke endret, men antall sysselsatte økte, og den generelle arbeidsløsheten gikk ned. Antallet økonomisk aktive lå på 547 200, eller 70 % av republikkens befolkning i alderen 15-72 år. Blant disse var 492 300 eller 90 % sysselsatt innen økonomi og 54 900 (10 %) klassifisert som arbeidsløse.
I 2007 utgjorde det gjennomsnittlige antallet sysselsatte i organisasjoner av alle eiendomsformer (uten individuell forretningsdrift) 394 800 eller 83 % av alle sysselsatte i økonomien. Blant offisielt registrerte arbeidsløse var 61,9 % kvinner, 54,2 % innbyggere på landet og 30,6 % ungdom i alderen 16-29 år.
Et flertall arbeidsløse var mennesker med elementær yrkesutdannelse og middels høy allmennutdannelse (57,9 %). Andelen arbeidsløse med høyere yrkesutdannelse var ved utgangen av 2007 5,7 %.
Nivået på registrerte arbeidsløse utgjorde per 1. januar 2008 2,3 %.