Murmansk fylke

Administrasjonens adresse: Lenina-prospektet 75, RUS-183006 Murmansk. Guvernør i Murmansk fylke: Marina Kovtun Telefon: +7 (8152) 48-62-01 Faks: +7(8152)45-10-54, +7(8152) 47-65-03 E-post: post@gov-murman.ru Internett-adresse: http://www.gov-murman.ru/ (rus)

Kart over distrikter i Murmansk fylke

Økonomisk kart over Murmansk fylke

Veikart over Murmansk fylke

845 200 innbyggere 144 900 kvadratkilometer Adm. senter: Murmansk Grunnlagt:1938 1967 km til Moskva

Kart over Kola-halvøya: 16. århundre 17. århundre 18. århundre

Murmansk fylke ble grunnlagt den 28. mai 1938 etter forordning av Det Høyeste Presidium i Sovjetunionen. Fylkets flateinnhold er 144 900 km2, folketallet pr.01.01.97 er 1,048 mill. mennesker. Fylke består av 5 administrative distrikter, 9 byer, 19 landsbyer og 20 bygder.
Regionens geografi og klima
To administrative distrikter (Lovoserskij og Kolskij) er distrikter hvor det er bosatt nordlige minoriteter, som har en folkemengde som er mindre enn 0,2 % av alt fylkets totale folketall. Murmansk fylke er i forhold til de andre fylkeene i Barentsregionen det mest urbaniserte: 93 % av innbyggerne bor i byer, ca. 40 % av innbyggerne bor i Murmansk.

Det er over hundre tusen innsjøer i Murmansk fylke, og den største av dem er Imandra med et flateinnhold på 812 km2 og maksimumsdybde på 67 meter. Innsjøene er forbundet med havet gjennom flere tusen elver og bekker. Den lengste av dem er elva Ponoi (426 km lang). Vannforsyningen er 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittet i Russland.

Klimaet i den russiske delen av Polar Nord er forholdsvis mildt, med lave sommertemperaturer og høye vintertemperaturer. Gjennomsnittstemperaturen langs den nordlige kysten i januar er ca 8 kuldegrader, i den innerste delen av regionen fra 12 til 15 kuldegrader. Sommeren er kort, for det meste kjølig og regnfull, med gjennomsnittstemperaturer i juni fra 8 til 14 varmegrader.

Regionen har unik beliggenhet med nær tilknytning til de næringsutviklede regioner i Russland. Kystbelligenhet gir mulighet til sjøfart året rundt med direkte tilgang til internasjonalt farvann. Regionens geopolitiske stilling har medført en betydelig industri og næringsvirksomhet, spesielt innenfor fiske og mineralressurser.

Råstoffgrunnlag og industri
Det minerale råstoffgrunnlag er betydelig i Russisk målestokk som forråd av kobber- og nikkelmalm, jernmalm, sjeldne jordmetaller og aluminiumsråstoff. Betydelige forekomster av ikke metaller som vermikulitt, flogopitt, muskovitt, pegmatitt, granat, amasonitt finnes også. De fleste av disse mineraler har betydning både for Russland og globalt (kyanittmalm, vermikulitt, flogopitt og andre). Hovedpreget av mineralstoffene på Kolahalvøya er svært kompleks hvor den enkelte forekomst inneholder flere mineraler, og hvert av mineralene inneholder flere kjemiske elementer.

Fosfatstoffer er fremstilt av høykvalitets apatitt- og nefelinmalmer fra Khibinymassivet, samt komplekse apatitt- og magnetittmalmer fra jernmalmsforekomsten ved Kovdor og komplekse apatittholdige malmer fra forekomster ved Sebljavr, Vuorijarvi, Gremjakha-Vyrmes og Lovozero.
Over 80 % av de undersøkte fosfor og anhydrid resurser i Russland forekommer i de apatittholdige malmer på Kolahalvøya. I tillegg inneholder disse malmer en betydelig kvantitet av leirjord, fluor, strontium, titan dioksid, jern, sjeldne jorder (Khibiny), titan dioksid, jern (Gremjakha-Vyrmes), zirkonium dioksid, tantal, niob, kalsitt, forsteritt (Kovdor), jern, tantal og niob (Vuorijarvi). Produksjonen utføres av aksjeselskapet "Apatit". Malmresursene er tilstrekkelig for 50 års produksjon. Hos gruve- og jermalmselskapet Kovdor over 40 år.

Kobber- og nikkelråstoff i dette område er fremstilt av komplekse kobber-nikkel malmer. Forrådene er konsentrerte i 13 forekomster og har stor betydning som rådstoffgrunnlag for Russland. Foruten nikkel, inneholder malmene kobber, kobolt, platinoider, gull, sølv, selen, tellur, jern og svovel. Det er en avansert høyteknologi som benyttes ved foredling av malmer til ulike vareprodukter som brukes i industriproduksjonen.

Det er fire malmdistrikter i Murmansk fylke - Petsjenga, Allaretsjensk, Montsjegorsk og Kola. Petsjenga er det største av dem, hvor det finnes over 30 % av resursene av kobber- og nikkelmalm i fylket.

Ca 70 % av resursene av kobber- og nikkelmalm er konsentrert på Zhdanovskoje forekomsten. Forsyningen av bergmetaller i Murmansk fylke gjøres av aksjeselskap "Koljskaja GMK". Det er gunstige geologiske forutsetninger for å utvide råstoffgrunnlaget til kobber- og nikkelindustrien på bekostning av de fattige nikkelholdige malmer i Murmansk fylke.

Jernmalmer. Det minerale råstoffgrunnlaget til jernindustrien i det nordlige Russland er i betydelig grad forekomster av jernkvartsitt er i Zaimandrovsk jernmalmdistrikt og forekomster av kompleks apatitt og magnetittmalm ved Kovdor forekomsten. De totale resurser utgjør ca 1,6 milliarder tonn.
I dag er det Olenegorsk, Kirovogorsk, Baumanskoje, "XV-letija Oktjabrja" forekomstene som er i drift i Zaimandrovsk jernmalmdistrikt,og Kovdor forekomsten med et gjennomsnitts bruttoinnhold på 25-32 % av jern i malmen. De bedrifter som driver produksjon har et resursgrunnlag av malm til 40-50 år drift ved dagbruddsdrift. Hovedprodukter til kombinater er jernkonsentrat som inneholder 65 % jern, og forbrukes på hjemmemarkedet.

Sjeldne metaller. Murmansk fylke ligger langt fremme innenfor Den Russiske Føderasjon når det gjelder utforsking av resurser av sjeldne metaller. Disse resurser er konsentrerte i komplekse malmer ved Lovozerskoje, Afrikandskoje, Kovdorskoje og Voronjetundrovskoje, samt også i malmene ved Sallanlatva, Sebljavr og Ploskogorskij massivene. I dag er det bare forekomsten ved Lovozerskoje som er i drift, hvor det utvinnes loparittkonsentrat, som inneholder tantal, niobium og sjeldne produkter. Resursene av malm utgjør ca et hundre års produksjon.

Zirkonium finnes i komplekse malmer ved Kovdor forekomsten, samt ved Lovozero, Vuovijarvi og Sebljavr massivene. I dag produseres kun et zirkonium- (baddeleyitt-) konsentrat fra apatitt- og magnetittmalmene i Kovdor.Store forekomster av eudialytt-lujavritt ligger i Lovozero distrikt og estimeres til ca ti milliarder tonn med gjennomsnittsinnhold av zirkoniumdioksyd på 1-1,5%. Dette er en viktig potensiell kilde for å få produkter av zirkonium. Store forekomster av sjeldne metaller, som inneholder litium, beryllium, niob og tantal - Kolmozero, Polmostundra, samt i tundra forekomstene ved Voronja - ligger i den sentrale delen av Kolahalvøya. Disse forekomster inneholder mer enn en halvpart av Russlands totale resurser av litium. Teknologien til utvinning og bearbeiding av høykvalitetskonsentrat har vært utarbeidet og gjennomprøvd i industriell målestokk. I pollucittmalm ved Vasin-Mylk forekomsten, som ligger i Lovozero distriktet, er det store ressurser av rubidium og cesium. Den viktigste og største kilden av rubidium, cesium, strontium og sjeldne produkter er apatitt- og nefelin malmene fra Khibiny, som har vært utprøvd gjennom økonomisk utvinning og industrierfaring.

Titanholdig råstoff. Forråd av titanholdig råstoff er hovedsakelig konsentrert på Kolahalvøya i malmene av drivende forekomster av sfen og titanmagnetitt fra apatitt-nefelin malmene i Khibiny, i perovskittmalmene ved Afrikanda forekomsten, og også i komplekse malmer fra forekomstene Sebljavr, Gremjakha-Vyrmes, Kolvitskoje, Tsaginskoje og Lesnaja Varaka. Malmene fra Afrikanda og Sebljavr forekomstene inneholder 9-12 % titandioksid. Foruten titan, inneholder de betydelige forråd av jern, kobber, tantal, niob og sjeldne produkter. Forekomstene Kolvitskoje, Tsaginskoje og Lesnaja Varaka femstiller titan- og magnetittmalmer med innhold 5-12 % titandioksid og 17-65% jernoksid.
Industriutnyttingen av titanholdige råstoffer på Kolahalvøya forutsetter stort behov av titanpigmenter og råstoffbase for bedrifter som trenger pigmentoksid til titan og andre sjeldne metaller innenfor russisk industri.

Ikke-metallisk råstoff. Ikke metalliske resurser i Murmansk fylke er fremstilt av vermikulitt, flogopitt, muskovitt og kvartsfeltspat (keramisk pegmatitt). Den komplekse Kovdor vermikulitt- og flogopitt forekomsten er den største i Russland og i tidligere sovjetiske republikker og er en av verdens største forekomster. Forrådet av vermikulitt ved denne forekomsten utgjør 70 %, flogopitt 79 % og keramiske råstoffer 30 % av de totale russiske resursene. Resursene av vermikulitt utgjør ca 475 millioner tonn, flogopitt 175 000 tonn, keramiske råstoffer av pegmatitt og feltspat (forekomster Kuru-vaara, Pikolatva, Sjumi-gorodok, Otradnoje og de andre) 17 millioner tonn. Ved utvinning av steinbrudd utgjør forrådene tilsvarende 900, 200, og 70 års produksjon.

Feltspatråstoff i fylket er fremstilt ved forekomstene Kuru-Vaara og Rikolatva, hvor forrådet utgjør 40 millioner tonn eller 50 % av de totale russiske resurser. Disse forekomstene er i drift. Det har vært undersøkt en forekomst av pegmatitt som heter Otradnoje, med estimerte forråd på ca 30 millioner tonn. Råstoffer fra disse forekomstene kan utnyttes til produksjon av malt kvartsfeltspatens konsentrat for byggekeramikk og i glassindustri. Murmansk fylke har ubegrensede resurser på stein- og byggematerialer og sand- og grusmaterialer, unike forekomster av fasadestein, halvedelsteiner og steiner for håndverk. Byggestein for å produsere pukk utgjør 125,2 millioner kubikkmeter, og resurser for stein, grus og sand 82,9 millioner kubikkmeter.

Av stor betydning for russisk økonomi er hydrokarbonatråstoff som naturgass og kondensat som i framtiden skal utvinnes fra Shtokmanskoje forekomsten (Shtokman) på kontinentalsokkelen i Barentshavet. Forekomten ligger i den sentrale delen av den russiske sokkelen på dybde 280-380 meter ca 290 kilometer vest for Novaja Zemlja og 650 kilometer fra den isfrie havnen Murmansk. Hovedgassresurser (93 %) er konsentrert i to avleiringer. Forberedende prosjektstudier for produksjon fra feltet er påbegynt. De høyproduktive strukturene i feltet som har blitt utforsket har totale gassresurser (C3 kategori) på omtrent 3 trillioner kubikkmeter og danner grunnlag for en betydelig øking av hydrokarbonatråstoffet i regionen og videreutvikling av gassutvinningen i området.

Foreløpige beregninger gir en maksimumsproduksjon av gass på ca 50 milliarder kubikkmeter per år og en produksjonsvarighet med stabil utvinning på 20 år. Prosjektet vil forrente sine investeringer fra begynnelsen av bygging innenfor en tidsramme på 13-15 år og fra begynnelsen av gassutvinning innenfor en tidsramme på 5-7 år. Traseen til hovedgassrørledningen er planlagt til stedet Teriberka, (som en variant) videre gjennom Murmansk fylke, til Republikken Karelen og Leningrad fylke hvor den kobles opp til de sentrale hovedgassledninger i Russland.
Murmansk fylke kan forbruke 5-7 milliarder kubikkmeter i året. Dette kan skape gunstige økonomiske forutsetninger for omstrukturering av produksjon og til øking av forbruk av gass til husholdninger.

Estimerte resurser av hydrokarbonattstoff på sokkelen i Barentshavet utgjør 31,2 milliarder tonn, hvorav 18,9 milliarder tonn kan utvinnes. Omtrent 30 til 40 % av hydrokarbonresursens er fremstilt av olje.

Fiske
Fiskeriresursene finnes i Barents- og Hvitehavet med et totalt areal på 6,8 tusen km2, 3300 elver med en samlet lengde på 37 000 km, 1 11,5 tusen innsjøer med totalt areal på 74 200 dekar og 10 vannmagasiner med totalt arealet på 2,8 km2.

Ichtiofauna i Barentshavet består av 114 fiskearter, deriblant 20 arter som har betydning for fangst. De som er mest kjente av dem det er: torsk, hyse, uer, kveite, flyndre, lodde, sild, sei, polartorsk, laks, og navaga-fisk. Produksjonsevnen i Barentshavet er noe mindre enn i stillehavsregionen. I henhold til FAO organisasjon er indeksen for gjennomsnitts bioproduksjonsevne for verdenshavene 184 kg/km2 og for kontinentalsoklene 2504 kg/km2. Produksjonsevnen i Barentshavet overskrider disse produksjonstall. Kystsokkelen i Murmansk fylke har en lengde på ca 2000 km og strekker seg fra Varangerfjord til byen Kandalaksja. Denne strekningen er delt i fire fiskefangstsoner: Rybatsja og Kildinskaja banker, Zapadno-pribrezhnij (vestkystens) og Vostotsjno- pribrezhnij (østkystens). Distansen fra kysten utgjør 30-80 mill. Mangeårig analyse av utvikling av utviklingen innenfor trålfiske har visst at de meste produktive områder ligger innenfor 25 mill. Kystfangst uten trål produserer 50-100 tusen tonn. Laksfangsten i Murmansk fylke utgjør 230 tonn per år i gjennomsnitt de siste 10 år.

Skogene i Murmansk fylke er de nordligste i den europeiske delen av Russland. De utgjør 65,6 % av fylkets areal. Den nordlige delen er tundra, den sørlige delen er taiga sone, hvor det hovedsakelig vokser furu og gran. Disse områdene er ikke store i betydning av resurser og produktivitet. Det bevokste areal utgjør omlag 990 tusen dekar, inkludert 500 tusen dekar av skog. Tettheten av skog utgjør 34,3 %, men er svært ujevnt fordelt.

60 % av den elektriske kraften produseres ved Kola atomkraftverk i Murmansk fylke. Overskuddskraft overføres til Republikken Karelen og til Finland. Fylkes energisystem inkluderer et atomkraftverk, 17 vannkraftverk og 5 kraftverk. Disse produserer 1,8 prosent av all elektrisitet i Russland.

Landbrukssektoren i Murmansk fylke er mindre produktiv enn i de andre russiske regioner på grunn av harde arktiske værforhold. Hovedsakelig er det fjær- og feavlskomplekser som er de viktigste innenfor denne sektoren i fylket. Det dyrkede areal utgjør 2340 dekar, deriblant tilsådd areal på 1250 dekar. En fast del benyttes til forplanter.

Vitenskap og utdanning
Fylket har flere vitenskapelige avdelinger. Dette er Kola Vitenskapelige Senter som tilhører Det Russiske Vitenskapelige Akademi, som består av 11 institutter. I tillegg til disse instituttene eksisterer det en stor mengde av departementale forskningsinstitusjoner, to universiteter, og omtrent 10 filialer og rådgivningskontorer til andre høyskoler.